Da Steff Nevers spilte sitt debutalbum, ”Closest to my Heart”, for mora si, reagerte hun med å stille spørsmålet; --Er det mulig å gjøre det bedre enn dette da?
En helt forståelig reaksjon fra en stolt mor. På det tidspunktet hadde hun jo selvfølgelig heller ikke hørt Steffs oppfølger, ”Ain´t no bad Life”.
Det får vi alle rikelig anledning til ut over sommeren 2010. ”Ain´t no bad Life” inneholder tretten nye, sprakende country og countryrocksanger, tilberedt tidligere i år i et av Nashvilles aller mest velrenommerte lydstudioer, The Sound Kitchen.
Men før vi kommer dit, det drøye året som har gått siden utgivelsen av ”Closest to my Heart”, har på alle måter vært.. drøyt.. for countrydebutanten.
--Å spille for 7000 mennesker som oppvarmer for Toby Keith i Oslo og Bergen i fjor høst var stort. Det er jo sånt man drømmer om!
Et halvt år etter opplevelsen gløder Steff fortsatt når han forteller om erfaringene han gjorde sammen med USAs tøffeste countrysanger.
Det sier seg selv at det er mange som kunne tenke seg nettopp de jobbene. At de tilfalt Steff Nevers kan ha sammenheng med at ”Closest to my Heart” ikke bare har fått topp mottakelse hjemme i Norge, med salg til gullplate og nominasjon til Spellemannsprisen, men også har vakt oppsikt på en rekke andre prærier.
De to engelske country/ americana-magasinene Maverick og Country Music People har virkelig merket seg cowboyen fra nord. Maverick har trykket en stor artikkel og Country Music People ga ”Closest to my Heart” knallkritikk.
Bladets redaktør (!), Duncan Warwick, trakk også frem albumet på nytt i januarnummeret av magasinet, da journalistene satte opp sine lister over fjorårets beste album.
Han skriver; ”Continuing the tradition of ”one extra for the editor”, this is one I keep going back to. Contemporary real country. And that title track is just fabulous.”
Redaktøren har skjønt det; ”Moderne, ordentlig country”.
Han kommer ikke til å bli skuffet over oppfølgeren. Også den spilt inn i Music City, USA, mens norske gitarstrenger frøs fast i februar.
Steff Nevers har samlet et førstedivisjonslag i Sound Kitchen, alle sammen toppkokker på sine respektive redskaper.
--Brent Mason er med på gitar også denne gangen. Han ble svært overrasket over at jeg spiller gitar selv, fra forrige gang husket han bare at jeg sang. Jeg var vel litt mer tilbakeholden den gang, forteller Steff,
--Etter en stund lurte han på hva han skulle bidra med. Han la ned soloer på de fleste spora, men mikseren, Chad Carlson (Grammyvinner for Taylor Swift, Alison Krauss), valgte å beholde mine egne gitarspor.
Ved siden av ”rytmegitarist” Mason har Steff med seg folk som praktisk talt er musikken du hører på plate fra Nashville; bassisten Michael Rhodes, felespilleren Rob Hajacos, steel-gitaristen Dan Dugmore, pianisten Shane Keister og den russisk-fødte akustiske gitaristen Ilya Toshinsky, som for noen år siden vakte oppsikt med det første, internasjonale russiske countrybandet, Bering Strait.
--Da jeg snakket med folka i Sound Kitchen i forkant av innspillingene anbefalte de også trommeslageren Pete Abbott. Pete har bodd ti år i Norge, her har han gjort masse studiojobbing. Han har også spilt i The Average White Band og Blood, Sweat & Tears. Han flyttet til Nashville for noen få år siden og har raskt havnet i byens studiomusikerelite. (Abbott spiller også med Rita Eriksen).
Materialet på ”Ain´t no bad Life” er, slik det oftest er i countryverdenen, skrevet av forskjellige låtskrivere. Fem av sangene er likevel signert Steff selv.
--Jeg har god kontakt med forlaget Warner Chappell (som også forlegger Steffs egne sanger). En av låtskriverne på ”Ain´t no bad Life”, Dennis Morgan, besøkte det norske Warner Chappell-kontoret og fikk der høre ”Closest to my Heart”. Han tok med seg plata og sa at de fikk kjøpe seg en ny! Ha,ha,ha!
Resultatet ble at Morgan leverte tittelkuttet, skrevet sammen med Shawn Camp.
En av de andre sangene, Dallas Waynes ”You can count on me”, kom fra Warner Chappells finske kontor. Det viste seg at Wayne hadde bodd i Finland. (Wayne er i dag, ved siden av å være artist, programleder på outlaw-country-kanalen til gigantsatellittradioen Sirius-XM).
Fra åpningskuttet, ”300 Horses”, en fornøyelig historie om en kar med en alt for stor bil i en liten by, (”..you can´t hide 300 horses in a one-horse town..”), er det klart at Steff Nevers denne gangen skrur opp trøkket noen hakk.
--Det er nok litt mer rocka, litt tøffere enn forrige gang. Jeg ville ikke ha noe i mot å nå ut litt bredere, til folk som ikke bare ser på seg selv som countryfans også, runder Steff av.
Går alt etter planen skal Steff gjøre supportjobber for den texanske countrystjerna Mark Chesnutt i Tyskland senere i år. Steff og Mark er på samme internasjonale plateselskap, AGR.
Tom Skjeklesæther